For å leve må du tilføre kroppen energi. Energien benyttes, til syvende og sist, til å få biokjemiske prosesser i kroppen til å gå. Det gjelder alt fra muskelkontraksjoner, reabsorpsjon av vann i nyrene, cellenes inn/ut-transport av en rekke ulike molekyler (aktiv transport) som for eksempel natrium og kalium, ikke minst cellenes anabolisme (oppbygning av molekyler etc.) og katabolisme (nedbryting) og celle- og vevsvekst. Alt dette krever energi som du inntar gjennom kosten i form av karbohydrater, fett og proteiner. Disse, særlig karbohydratene, men også de andre stoffene, omgjøres så i mitokondriene til ATP. I tillegg til energi, kreves det også en rekke andre stoffer for å få kroppen til å fungere og vokse. Aminosyrene du inntar gjennom kosten i form av proteiner fungerer som byggesteiner for dine egne proteiner i cellene, og fettløselige stoffer benyttes i produksjonen av cellemembraner og enkelte hormoner. Som om det ikke er nok, kreves det videre flere typer vitaminer og mineraler for å gjennomføre mange av de biokjemiske prosessene i kroppen. Alle disse komponentene, kanskje med unntak av vitamin D og K, må tilføres kroppen gjennom kosten. Når du spiser, inntar du store, komplekse molekyler som må brytes ned til små enheter for at de skal kunne absorberes i tarmen. I munnhulen blir maten mekanisk knust og bløtgjort slik at næringsstoffer kan løses og maten blir håndterbar for svelging. Noe nedbryting av karbohydrater begynner også i munnhulen. I magesekken blir maten ytterligere bløtgjort, men nå også utsatt for sterk syre og pepsin som begynner proteinnedbrytingen. Fra magesekken overføres litt av innholdet om gangen til duodenum, der næringsstoffene igjen utsettes for en ny væske – denne gang en væske som sekreres fra lever, galleblære og pankreas. Gallen fra lever og galleblæren emulgerer fettet til små dråper som absorberes direkte av duodenums epitelceller og overføres etter bearbeidelse i epitelcellene til lymfen. Karbohydrater og proteiner, og enkelte andre stoffer, brytes ned av enzymer fra pankreas til monosakkarider, dipeptider og enkle aminosyrer. Ved hjelp av kotransport med natrium, tas disse opp av epitelceller i tynntarmen og overføres til omliggende blodårer. Disse overføres så direkte til leveren der metabolismen starter. Vitaminer og mineraler tas også opp i tynntarmen, mens tarmens vanninnhold tas opp i tykktarmen. Det innholdet som ankommer nedadgående kolon presses ut av kroppen som avføring. Dette initeres av en parasympatisk refleks.
Flervalgsoppgaver: Test deg selv på hva du har lest. Klikk på riktig svar.