Kroppens opptak av næringsstoffer som karbohydrater, proteiner og fett krever i tillegg til inntak og transport gjennom fordøyelseskanalen, både mekanisk og kjemisk nedbryting i forkant av absorpsjon i tynntarmen. I munnhulen blir maten blandet og løst i spyttet, samt mekanisk nedbrutt ved hjelp av tenner og bearbeidelse i munnen. Den bløte massen fraktes ned i svelget, og ledes gjennom øsofagus ned i magesekken. I magesekken blir maten ytterligere blandet med magesaft, samt utsatt for sterk syre og pepsin som begge begynner nedbrytingen av proteiner. Små mengder av magesekkinnholdet blir tømt ut i duodenum om gangen og slik utsatt for nedbrytingsenzymer fra pankreas (amylase, lipase, protease) og leverens gallesalter. Både magesaftproduksjonen, saltsyreproduksjonen og magesekktømmingen er nøye regulert av nervesystemet, hormoner og reflekser. I duodenum finner vi den endelige nedbrytingen av disakkarider og polypeptider sted – til henholdsvis enkle monosakkarider og aminosyrer. Dette skjer ved hjelp av enzymer som ligger i tynntarmens epitelceller og disse næringsstoffene absorberes ved kotransport med natrium. Fettdråper pulveriseres ved hjelp av lipase og gallesalter til miceller som passerer epitelcellene av seg selv. Mens monosakkarider og aminosyrer fraktes direkte til leveren via vena porta hepatica, blir mesteparten av fettet fraktet som kylomikroner via lymfen til blodet og dermed utenom leveren.