Fra sigmoid kolon ledes tarminnholdet (feces) over i endetarmen (rectum). I den alle nederste delen av rectum, finner vi analkanalen (fig. 18). Her har vi en indre og en ytre lukkemuskel (fig. 18). Den indre lukkemuskelen er ikke viljestyrt, mens den ytre lukkemuskelen består av skjelettmuskler og er (heldigvis!) viljestyrt. Du har altså en dobbelregulering i forhold å styre tarmens tømming ved at i tillegg til kroppens autoregulering, så kan du overstyre denne ved å kontrahere den ytre lukkemuskelen.
Å tømme endetarmen styres hovedsakelig av en parasympatisk spinalrefleks (fig. 19). Denne refleksen er koplet til den sigmoide kolon og rektum. Når feces presses ned i rektum slik at denne strekkes, initieres refleksen. Sansesignaler ledes inn til ryggmargen (medulla spinalis) og føres tilbake og gir relaksasjon (avslapping) i den indre lukkemuskelen. Samtidig skapes det kontraksjoner (sammentrekninger) i den sigmoide delen av kolon som sørger for at tarmens innhold presses ut med peristaltiske bevegelser. Denne refleksen kan motvirkes gjennom å bevisst holde igjen ved å kontrahere den ytre lukkemuskelen og slik blokkere tømmingen av tarmen.
Fig.18 Rektum og anus
Fig. 19 Regulering av endtarmens tømming
Sensoriske nerveceller (1) reagerer på strekk i tarmen, og sender sine nerveimpulser til medulla spinalis hvor de danner en refleksbue med motoriske nerver (2) som leder nerveimpulser tilbake til tarmens indre lukkemuskel som dermed hemmes og tarmen tømmes. Viljestyrte nerveceller, fra cerebral cortex, danner også synapser i medulla spinalis og sender nerveimpulser via motoriske nerver (3) som regulerer de ytre lukkemusklene i anus og som dermed kan overstyre tarmens tømming.