Leveren (Hepar) er kroppens største eksokrine kjertel og ligger oppe til høyre i abdominalhulen, oppunder diafragma (mellomgulvet) og er beskyttet av costa (ribbeina). Den er delt i to lapper og er delvis dekket av peritoneum (bukhinnen). Leveren har en utførselsgang for galle (ductus choledochus) som går til galleblæren og videre til duodenum (tolvfingertarmen).
Leveren får sin blodforsyning og nerveinnovasjon gjennom leverporten (hilus), og gallegangen fra leveren går ut samme sted (fig. 14). Blodet til leveren kommer fra to steder:
- arterielt, oksygenrikt blod fra arteria hepatica, som går ut fra den nedadgående del av aorta
- næringsrikt, venøst blod fra vena porta hepatica (portvenen), som er et lokalt blodårenett med venøst blod fra tarmens øvre del direkte til leveren. Alle næringsstoffene, utenom fett som tas opp i tarmen, transporteres altså direkte til leveren hvor de blir bearbeidet og endret etter kroppens behov.
Fig.14 Leverens blodforsyning
Leveren er involvert i mange fysiologiske prosesser. Noen av dem er:
- Leveren omsetter karbohydrater og kan lagre overskudd av karbohydrater som glykogen i leveren og i tverrstripet muskulatur. Når glykogenlagrene er fulle bygger leveren om karbohydrater til fettsyrer som lagres som fett i kroppens fettvev.
- Leveren produserer lipoproteiner som transporterer fettstoffer i blodet. Leveren kan bygge om fettsyrer til korte karbonkjeder som kalles ketoner hvis kroppens celler ikke har tilstrekkelig tilgang til karbohydrater, som f.eks. ved langvarig faste eller ved dårlig regulert diabetes. Denne prosessen kalles ketogenese.
- Leveren kan også bygge om aminosyrer til glukose i en prosess som kalles glukoneogenese. Denne prosessen oppstår ved faste og er spesielt viktig ved langvarig faste for å holde blodsukkeret konstant. Leveren bryter ned aminosyrer som kroppen ikke trenger i en prosess som kalles ureasyklus, og de nedbrutte aminosyrene utskilles som urinstoff (urea) gjennom nyrene.
- Levercellene produserer galle til fordøyelsen. Gallen lagres i galleblæren (vesica fellea). Gallen er viktig for spalting og opptak av fett i tynntarmen.
- Leveren bygger om og deaktiverer medikamenter, giftstoffer etc. slik at restproduktene kan skilles ut gjennom galle og/eller nyrer
- Leveren produserer også en rekke plasmaproteiner (bl.a. albumin og komplement proteiner i immunforsvaret og jernbindende proteiner), koagulasjons- faktorer, som er viktige ved hemostase (stoppe blødning) og kolesterol.
- Ved nedbrytning av erytrocytter i milten vil bestanddelene til det nedbrutte hemoglobinet transporteres til lever. Bilirubin er et slikt sluttprodukt. Etter nedbrytning utskilles bilirubin gjennom gallen som leveren produserer. Ved leversykdom, stengt avløp av galle eller ved økt nedbrytning av erytrocytter kan man se at pasientens hud og øyne blir gule på grunn av høyt bilirubin-nivå i blodet.
- Leveren omsetter også jern. Jern som transporteres i blodet heter transferrin og jern lagret av leveren heter ferritin.
- Mange hormoner inaktiveres av leveren etter en tid i sirkulasjonen
Det arterielle blodet og det venøse blodet som ankommer leveren blandes i store kapillærer i leveren, sinusoider, hvor næringsstoffer, plasmaproteiner etc. kan vandre mellom hepatocytter (leverceller) og blod (fig. 15). En hepatocytt består av mangekantede strukturer med en triade av arterie, vene og gallegang i hvert hjørne. Fra hvert hjørne strømmer blandingsblodet mellom hepatocyttene og utvekslingen av næringsstoffer etc. finner sted her. Det bearbeidete blodet tømmes så i små vener sentralt i hepatocyttene (fig. 15). Fra leveren samler blodet seg i større vener og samler seg i Vena Hepaticae som munner ut i Vena Cava Inferior (nedre hulvene). Gallen som lages i leveren går i små galleganger motsatt vei og tømmes i galleblæren. Et kretsløp mellom to kapillærnett, slik som i tarmen og i leveren, kalles et portvene- kretsløp.
Fig.15 Leverens histologi