Enkelt beskrevet kan vi si at magesekken, i tillegg til produksjonen av «intrinsic factor»(IF), har to funksjoner. Det er:
- å blande mageinnholdet med magesaften
- å porsjonere mageinnholdet i passe mengder til tynntarmen for å fremme optimal nedbryting og absorpsjon av næringsstoffene der
Til dette arbeidet kreves ikke annet enn magesaftsekresjon og muskelaktivitet. Muskel-aktiviteten i magesekken er hovedsakelig peristaltiske kontraksjoner som starter i fundusregionen og brer seg nedover mot pylorus. Denne peristaltikken styres av pacemakerceller som gir en rytmisk kontraksjon, ca. tre per minutt. Nerve- og hormonstimulering kan øke både frekvensen og kraften i disse kontraksjonene. De samme faktorene som øker produksjonen av magesaft, øker også aktiviteten i magesekken.
I pylorusregionen ligger ca. 30 ml av magesekkinnholdet. Hver gang magesekken kontraherer, skvises innholdet ned mot pylorus. Lukkemuskelen i pylorus åpnes bare litt, slik at noen få milliliter overføres til tynntarmens øvre del, duodenum (tolvfingertarmen). Når pylorus-lukkemuskelen igjen lukker seg, klemmes resten av innholdet i magesekken oppover mot magesekken igjen. Når innholdet i magesekken klemmes tilbake, gir det en ytterligere blanding av magesekkens innhold (fig. 11).
Tømmingen av magesekken styres av ulike faktorer og er veldig avhengig av innholdet i duodenum. Dersom det er strekk i duodenum, som tyder på god fylling, vil dette, via reflekser, nedsette magesekkens aktivitet. Det vil si at saltsyre- og pepsinproduksjonen, samt magesaftsekresjonen blir hemmet. Det motsatte skjer ved liten fylling av duodenum, dvs. at aktiviteten økes i magesekken for å tømme den ytterligere.
Fig.11 Magesekkens tømming